Myte om snutenes verden

Naturens Hevn

Det var en gang en mann som het Arthur.
Arthur var 46 år gammel og hadde masse skjegg.
Arthur var glad i dyr.
Om ettermiddagen pleide han å dra på jakt for å skyte seg et dyr eller to.
Noen ganger kastet han stein på dem i steden.
Etter at han hadde skutt dem/steinet dem, stoppet han dem ut og plasserte dem i stua.
På veggen i stua hang det vanvittig mange forskjellige slags dyrehoder.
Han hadde blant annet to elger, tre grevlinger, fire bjørner, seks beltedyr, og hele førtiåtte pungrotter.

Grunnen til at Arthur hadde begynt å skyte dyr var det få som visste om.
Han syntes nemlig at det var morro å berøre offrenes snuter.
Dyresnuter er nemlig våte og kalde, og Arthur fikk en slags berusende opplevelse når han tok eller gnidde på en skikkelig våt dyrenese.
Men den måtte være fersk, for etter en stund tørket snutene inn.
Derfor skjøt Arthur stadig nye dyr for å tilfredsstille sin umettelige hunger etter å berøre snuter.

En dag var Arthur i skikkelig jakthumør.
Alle snutene hans var tørket inn og det var flere timer siden Arthur hadde fått seg snute.
Så han drog avsted mot skogen, lykkelig uvitende om at denne dagen skulle forandre hans liv for alltid.
Arthur stod urørlig... hva var det han kunne skimte der borte?
En kanin?? Han bøyde seg forsiktig ned mot bakken og plukket opp en stor stein.. så pælma han den så hardt han kune rett mot dyrets hode.
Et knekk hørtes idet steinen traff dyret og trestammen bak ble tilsølt av blod.
"Æsj". Tenkte Arthur og gikk bort til dyret.
En hare!
Solen glinset i dyresnuten, og Arthur merket at han siklet. Han tok offeret med seg hjem, og tørket vekk blodet fra harepelsen mens han tygde på en kjeks.

Da han kom hjem vasket han haren på 40¤, for deretter å blåse alt han kunne inn i munnen pån - for å få ut unødvendige innvoller og sånt.
Nå var alt klart.
Han tente et stearinlys for å gjøre det ekstra koselig.
Så, sakte men sikkert, beveget han hånden sin mot snuten.
Ekstase!

Han lå og hvilte snuteluren sin da det plutselig ringte på døra.
Hvem kunne det være??
Han skulle til å åpne, men istedet ble den slengt i trynet pån, slik at han føyk rett inn i veggen bak ham!
"Grevlinger, skogsmus, ekorn... hvasomhelst... bare ikke en bendelorm."
I døråpningen kunne han skimte konturen av et enormt beltedyr.
Arthur pustet lettet ut.
Beltedyret strakte ut det ene benet, og holdt noe langt og slimete mellom tærne.
En bendelorm...
Arthur skjønte at spillet var over.